Skrekk og gru!

Som "offer" av misdannelser på ett tidligere foster, så frykter man alltid det samme igjen. Uansett hva som kan være problemet. Idag har jeg vært hos jordmor, alt så relativt bra ut, helt til ho målte symfysemålet mitt. Som da var så og si samme som det var for to uker siden. Med andre ord, magen har sluttet å vokse. Jeg hadde time til ultralyd stående klar i morgen. Så jordmor trengte ikke ringe og få tak i time til meg. Heldigvis, det kan jo ta sin tid å få til en time. Men jeg er selvfølgelig livredd her jeg sitter og redd for det skal være noe galt med den lille i magen.



Det å gå rundt å være redd er noe jeg virkelig ikke er flink til. Jeg hater det, og tenker alltid det verste. Uansett. Jeg er ikke en sånn som kan sette seg ned og si, essa, i morgen finner de ut att det ikke var noe å frykte. Selv om det kanskje er fakta. Jeg setter meg ned og tenker, Nå går alt til helvete, ungen får ikke i seg næring og den har fått store skader pga det! Jeg er så snodig sammen satt jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med megselv snart! 

Nå skal jeg kjøre i barnehagen og hente lillemann også skal vi finne oss noe vi kan ha til middag og vente på att han far skal komme hjem. Så får vi håpe morgendagen kommer fort! Selv om jeg har en følelse det kommer til å være en søvnløs natt... 

 

Jenny Marie

This is me, not giving a shit anymore!

Jeg sto å scrolla på facebook, da det gikk opp for meg hvor mange av mine venner på vennelisten som faktisk er min venn. Jeg har heldigvis en liten håndfull med ekte venner, så jeg klager ikke på det. Men jeg ser "venn" etter "venn" ha både fester og samlinger med andre venner, der jeg ikke er invitert. Jeg vet godt att mange av de på min venneliste er der bare fordi de ser på meg som en gammel bekjent og vil følge med på hva jeg gjør på. Og gjerne også se meg feile. 

Jeg prøver så godt jeg kan å få til å møtes med mange av de jeg ser på som venner. Jeg hjelper de om jeg kan. Men om jeg sitter alene en fredagskveld, uansett om vi er i samme båt, gravid, og i følge mange kjedelige. Så er det ikke meg de løper for å besøke. Noen vil heller sitte hjemme alene, istedet for å dra til meg. Og er det noe jeg trenger hjelp til så kan jeg se lenge etter å se de på min dør. Selv om jeg var der sist de trengte det.

Jeg har bodd lenge borte fra den lille bygda. Det har sikkert andre og. Men å ta kontakt med meg det er tydeligvis veldig vanskelig. Jeg prøver å være der for andre. Men jeg får det ikke tilbake. Så med mindre noe drastisk skjer, så kommer jeg til å slutte å være den som folk kan stole på, men jeg ikke forvente det samme tilbake. Det er egentlig litt synd å tenke dette. Men jeg må begynne å tenke litt mer på meg selv og hva jeg har å gjøre, istedet for hva jeg gjøre for andre. For til syvende og sist så vil de mest sannsynlig IKKE retun the favor.

Til dere som faktisk er der for meg, og kommer på besøk, og vil holde meg med selskap. Jeg setter veldig mye pris på dere, spesielt når jeg vet dere gjør det samme med meg!

 

 

Jenny Marie

Skal vi virkelig føle oss trygge??

Om du er så uheldig å blir ett voldtekst offer, hva skal man gjøre da? hvor stor prosent av voldtektsmenn blir tatt? Mange blir avhørt og registrert, men i store tilfeller av sakene så blir voldtektmannen "frikjent" på grunn av sakens manglende beviser. Her i landet sier de att vi skal være trygge, men er vi virkelig det når de igjen og igjen gjør det samme og ikke blir tatt, uansett hvor mange ganger de har fått sak på seg? 

På facebook nå går det rundt om en mann i 30åra som banket opp en 60 år gammel mann, fordi denne mannen prøve eller var midt i ett voldtektsforsøk! Nå er denne eldre mannen på stellehjem fordi han ble så forslått og tydeligvis er for dårlig til å bli avhørt av politi. Så saken mot han blir mest sannsynlig henlagt på grunn av de ikke har fått avhørt denne mannen. Men har både vitner og beviser for det er skjedd en voldtekt/ forsøk på voldtekt. 

Mannen som da handlet i nødverge, altså han prøvde å få denne 60'åringen ut av huset, han reiv han av samboeren, prøvde å få han ut av huset, noe som kan være veldig vanskelig, når en person vet han har gjort noe galt. Han prøvde ifølge 30'åringen å enten komme seg inn igjen eller å slå etter han. Så for å avverge det brukte han da mer makt på å få voldtektsmannen ut av huset! 

Hva hadde du gjort om du satt i samme situasjon? Dama/søster/mor di lå under en voldtektsmann, du kom inn i rommet, kvinnen ligger der hjelpesløs med frykt i blikket. Hadde du stått der og ventet på han skulle bli ferdig, ringt politiet også håpet på de kunne gjøre noe da? eller ville du prøvd å få denne mannen ut av ditt hus, og gjort det du kunne for han ikke skulle komme seg inn igjen? Med en rabiat voldtektsmann er det umulig å bare be han fint om å ta med seg sakene sine og gå! Det må ett par slag til før det skal gå inn for han og! kanskje det aldri går inn heller, så du MÅ slå mannen i svime? 

30'åringen ringte til politet selv og forklarte det lå en naken mann utenfor som hadde vært inne i huset, oppå hans dame og forsøkt og voldta kvinnen. Men så har det seg sånn, att siden denne mannen måtte gjøre så mye for att voldtektsmannen ikke skulle komme seg inn igjen i huset, så er det bare han som blir straffet for det. Og han som utførte en voldtekt går fri. Sånn som nesten alle andre voldtektsmenn gjør.  Denne mannen kan muligens ikke gjøre noe igjen, og det takket være typen til offeret i denne saken. Og jeg syns det er tilpass til han. For voldtektsmenn burde ikke fått vært i nærheten av kvinner resten av livet.

 

? Jeg våknet av at noen klådde på meg. Noen forsøkte å få av meg klærne, forklarte kjæresten, før hun fortsatte: ?Jeg var beruset, og etter at trusa gikk av begynte han å berøre meg. Jeg begynte å kjempe i mot, men det var fysisk umulig å komme seg unna, forklarte hun, som for tiden er arbeidssøker. Hun sliter psykisk etter hendelsen med dårlig søvn og frykt for at noe lignende skal skje henne igjen.

 

 

Denne kvinnen kommer til å sitte i sitt eget fengsel frem til hun dør, pga denne mannen, som da sikkert ikke blir straffet etter loven på noe slags måte. Og det er hundrevis, tusenvis andre kvinner som sitter i det samme fengselet, går rundt og er redd hele tiden for det skal skje igjen. For tro meg det kan skje igjen. Men skal man slutte å gå ut døren fordi man er redd? skal man slutte å omgå folk, stenge alle ute, ikke la noen komme nær, bare fordi en idiot har ødelagt livet til vedkommende? Når det er så mange som er blitt anmeldt for voldtekt og flesteparten går fri, hvordan skal vi ta det da? Vi har all grunn til å være redde! 

 

Jenny Marie

Fødsel på gang snart?

Som de fleste vet, så er jeg gravid, og er nå 34+6, så det er altså ikke mange ukene igjen. Men historien gjentar seg igjen, og jeg har begynt å få premature rier, igjen. Var inne på mandag og da var det åpning på 2 cm. Noe som vil si det er 8 igjen. Men når de siste åtte cm skal åpne seg, er veldig usikkert. Men her jeg sitter nå, så kjennes det ut som det virkelig er på vei til å bli mer. Magen er steinhard, og smertene går som ett stort belte rundt hele magen. Men fult mulig å leve med, sålenge man holder seg iro! 

På mandag var det ikke meningen å komme inn for å sjekke åpning, men siden de har rutiner på å sjekke ungen med ctg, som er registrering av sammentrekkninger og puls til barnet. Så fant de ut jeg hadde rier hvert 3 min, som varte i ett halvt minutt. De starta da jeg satt der, og har vart til nå. Så det er vell muligheter for det er noe som skjer snart, selv om det kanskje ikke er ideelt for den lille i magen, heeelt ennå. 

 




Nå skal jeg sette meg ned og slappe av noen timer og se det ann, siden det plutselig er mer intenst enn før. Så skal jeg senere vurdere om jeg orker den lange veien til sykehuset. Det er så kjedelig å komme dit også er det ingen forandring siden sist, så derfor drøyer jeg den litt. 

 

Jenny Marie

I'm back, med mine egne meninger! Om alt!

Etter en god stund uten å ha blogget føler jeg for å komme tilbake. Vi har fått kjøpt nytt hus og skal ta over 1 juli. Lucas er inne i sin siste måned på barnehagen her i bygda. Og skal være hjemme hos meg og den lille før vi tar han inn i barnehagen i august/september engang. For det er viktig for meg og faren att Lucas ikke skal føle han blir satt til sides bare fordi det kommer en lillebror. 

 

Denne graviditeten har vært veldig travel for meg, jeg har vært inn og ut av sykehus med både premature rier, oppkast/kvalme, og nå er jeg veldig plaget med hodepine, svimmelhet og enda mer kvalme, men det er ingen som finner noe galt, eller noe som kan ha virkning for att det skal bli bedre. Noe som er veldig frustrerende, og jeg har nå gitt opp med å kontakte sykehus når det blir verre. 

Grunnen til jeg føler jeg vil tilbake er fordi det er så mange "temaer" som jeg føler trenger en annen stemme. Det er så mye rart media legger ut, som jeg føler har en helt annen historie. Her idag så leser jeg om menn som finner seg koner fra Thailand og Russland, og grunnen er de liker sex, og er flink å lage mat. Så da blir det til att norske kvinner liker ikke sex, og vi kan hvertfall ikke lage mat. Jeg føler nesten det er litt rasistisk! Og historien har vell en helt annen forklaring enn det som blir sakt i den artikkelen. 

Av fem million nordmenn (der ikke alle er etnisk norsk) så er det ekstremt mange som ikke passer som DIN partner, bare fordi; mange er gift fra før. Noen er feil kjønn! Og andre er bare helt feil aldersgruppe. Så da blir det, hvor mange av de gjenstår, passer som DIN partner da? Tror ikke det er noe stort flertall. Så da skjønner jeg att folk drar til andre land for å finne kjærligheten. 

Jeg kjenner både de som har funnet sin andre halvdel fra Thailand, Russland, Vietnam, Polen, Tyrkia og sikkert mange andre land, som jeg ikke kommer på i farten. Og jeg har ingenting imot det, de får gjøre som de vil. Jeg skjønner ikke alle kan finne seg en mann eller dame fra samme land som de er fra! Er vell ikke noe farlig med det? er det?

 

http://www.dagbladet.no/2009/06/11/nyheter/krf/polititkk/valg/innenriks/6669614/

 

Jenny Marie

NAV tar meg UT av arbeid!

Nå har jeg lenge slitt med å få NAV til å betale ut sykepengene mine til nå, fra desember! Jeg er ennå sykmeldt og har ikke fått ei krone på konto fra NAV ennå. Jeg er sint, frustrert og ikke minst lei meg. Hver gang jeg har vært der så har enten en sykmelding kommet bort i systemet, ellers så har det vært en feil ved ett eller annet skjema. Arbeidsgiver har ringt til NAV selv, og blitt snakka gjennom hvordan man skal skrive inn det aktuelle skjemaet, men ennå kommer det tilbake feil. Blir det ny fremgangsmåte mellom hvert skjema eller er det bare tull fra NAV sin side? 

En annen sak, jeg sier jeg vil jobbe. Men på grunn av arbeidsplassen min ikke er en spesiell type bedrift så får de ikke hjelp til å tilpasse noe arbeidstid til meg. Jeg har tilbydd meg å ta en praksisplass, bare for å ha noe å gjøre frem til jeg får ut i svangerskapspermisjon. Men siden jeg allerede er ansatt en plass så er ikke det mulig. Sier de. Men så har man spørsmålet. Hvorfor kan ikke en jente som meg som VIL jobbe, få lov å jobbe? Av hensyn til helsa mi, kan jeg ikke være alene på jobb, da det er rett uforsvarlig, og alt vi trenger da, er penger til å legge inn en ekstra vakt, der andre er på jobb fra før og jeg har muligheten til å sette meg ned når jeg måtte trenge det. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg sitter hjemme hver dag og lurer på når jeg skal få pengene mine, er inne på kontoret til NAV flere ganger i uka, og ennå så har jeg ikke fått noe. Jeg måtte spørre om å få feriepengene mine utbetalt for att vi skulle ha noe å gå på frem til mannen får neste lønn, da alt av penger gikk til hus og billån, andre små lån, regninger, så satt vi igjen med bare en tusen lapp til mat resten av måneden. Hvor artig for NAV kan det være å ødelegge økonomien til folk? 

Jeg skal nå være i den lykkerusen for jeg er gravid, og alt går bra. Men det går ikke, jeg tenker på dette hver dag. Det tærer på, jeg blir mer og mer deprimert! Og jeg skjønner virkelig de som blir så frustrerte att går helt i fletta på de og de ikke klarer mer! Jeg er der nesten selv. Ikke har jeg hatt noe jobb før der jeg har vært sykmeldt så jeg vet ikke hvordan systemet fungerer. Jeg har holdt meg unna NAV så lenge for jeg skulle ha klart meg selv. Og dette er en god grunn til å holde seg unna NAV, de ødelegger liv!

Jeg vil så gjerne tilbake i jobb der jeg kan klare meg uten NAV, men det er rett og slett ikke mulighet for det. Uten hjelp. 

 

Jenny Marie

Rett eller galt, slengbemerkelser!

Hvordan skal barn vite det att mobbing er en uting når voksne gjør det samme? Mange barn overhører samtalene du har med dine venner. "har du hørt det, Vilde har fått seg enda en ny type, igjen, ho bytter de jo oftere enn jeg bytter undertøy!"  Det er ikke fint å snakke om andre bak ryggen til andre. Mange ting du sier til Truls som du mener ikke er noe ille, kan Truls tenke er veldig sårende!

Foreeksempel, du selv bruker briller, du tar deg ikke nær av att noen kaller deg for en brilleslange. Så vil ikke det bety att alle andre heller ikke tar seg nær av det! Jeg bruker briller, kaller noen meg for en brilleslange vil jeg ta meg nær av det! Barn tar etter, de vil tro det er greit å kalle noen med briller for en brilleslange, eller noen som er glad i å lese en bokorm! Det er ikke noe artig å få sånne bemerkelser etter seg! Uansett. 

Så hvordan lære ett barn att det er feil å kalle noen noe som helst? Du må da gå foran med ett godt eksempel, du kan ikke kalle noen for noe som helst! Det er sårende, -+

6kanskje du ikke mener det sårende, men andre kan føle det som en sårende handling! 

Hører du noen kalle noen for noe, si ifra det ikke er greit, uansett om det er ment som en fleip, det er ikke greit! Har noen blitt mobbet for å bruke brilleslange før og du sier på tull det som denne personen har hørt i flere år i barndommen, så kan det virkelig ripe opp!! Tenk på det neste gang du kaller noen noe som helst!

 

Bildet lånt fra google. Selv om det ikke ser sånn ut til tider, kan det virkelig føles sånn. Tenk deg om når du snakker til folk. 

 

Jenny Marie

Når ting som ikke skulle skjedd skjer.

Ifølge foreldrenes har gutten blitt løftet opp, ristet, holdt fast og dratt bortover gulvet av klasseforstanderen. Ifølge gutten ble han også holdt fast med politigrep, på magen over en pult. -Vg.no

 

Hvordan er det mulig att sånne ting skjer? Denne læreren har nå sluttet i sin jobb, ved den aktuelle skolen. Men saken er det att denne læreren skulle fått sparken! Jeg blir så provosert over alle disse sakene som har med sånne "maktpersoner" å gjøre. Dette er ikke første og sikkert ikke siste gangen noen i en sånn stilling, missbruker den og skader barn på både fysisk og psykisk måte.

Her i fylket går det en sak der en lærer har voldtatt en elev. Att sånne ting kan skje, jeg blir rett lei meg! Har så lyst å få bort de folka som gjør sånt. Dessverre er det ikke bare de som er lærere som gjør sånne ting. En familiefar, en taxisjåfør, en lærekjørelærer, disse folka finnes overalt. Og man vet aldri hvor de slår til, hvem de velger, når de blir tatt, eller om de blir tatt. 

Naboen som du mener er en helt normal mann i gata, kan plutselig ikke være det lenger. Han har missbrukt barna sine i en årrekke, men de tørr ikke si noe. Fordi de er redd for faren. Kassadama på butikken har lenge slått barna sine og truer alltid med vold. Man vet rett og slett ikke hvor de er! Det er skummelt! 

Alle som ser noe de mener ikke burde være som de er, si ifra. Uansett. En telefon kan spare ett liv. Tenk på det! Kommer en unge med nye blåmerker som ikke kan forklares, en unge som aldri får lov å være med i selskap, eller komme på besøk, er ikke det mistenkelig? Ja, jeg vet det er mange som ikke kan komme i bursdager nå og da, og jeg vet unger har en tendens til å slå seg på de mest utrolige måtene men er ting som ser mer mistenksomt ut en andre! Som ett blåmerke rundt overarmen osv. 

Pass på de som er rundt deg, om du legger merke til noe mistenksomt, spør, grav litt, det rette svaret vi kanskje komme ut etterhvert! Ikke gi deg om du mener noen lyver om hva som har skjedd. 

Dette var litt av det som går rundt i hode mitt idag, håper dere forstår hva jeg mener og att vi er sammen om dette, vold mot de som ikke kan forsvare seg er utrolig urettferdig!

Jenny Marie

 


Er det flaut å ha dårlig råa?

Nei, det er det ikke. Vi er mange som er der. Mange som kjøper First Price istedet for findus, mange som må regne på hvor mye maten koster når de kommer til kassa. Jeg er en av de. Flaut er det ikke, men en ting er det. Deprimerende. Det er så fælt å måtte snu på hver eneste krone for å kunne få kjøpe noe til middag! Siden jeg ble sykmeldt i desember har jeg ikke fått en krone. Jeg har minus på kontoen. Mannen fikk en liten lønning da han måtte være ekstra hjemme pga meg, så ble guttungen syk, så ble han syk. Det blir ikke en full lønning av sånne ting!

Senest igår var jeg innom NAV, og leverte enda en sykmelding. Da sjekket jeg samtidig om det var noe fremgang på de jeg hadde inne siden jeg ikke hadde fått noe inn på kontoen ennå. Men der, på mystisk vis, hadde ene sykmeldinga mi rett og slett blitt BORTE fra systemet. Hvordan det har gått til vet jeg ikke, skjønner ikke hvordan det går ann. Så da sitter jeg her ennå, uten penger. Heldigvis har vi begge en familie som det kan gå litt hardt utover. Mamma inviterte oss med til Lekeland på søndag og vi avslutta med å dra på Egon. Og siden vi ikke hadde penger så måtte da mamma stå for hele regninga! 

Hvordan skal det gå med oss, må vi virkelig søke om sosialhjelp fordi NAV kan være så treg og urutinerte att de roter vekk viktige papirer? Jeg vet det er mange som har det verre enn oss, og jeg unner de virkelig ikke det! Men når systemet er så ødelagt så må man nesten bare klage litt! Og jeg må fortelle dere att det er ikke flaut å ha dårlig råa! Du er ikke alene! Vi har ikke noe grisemye med penger til vanlig, men vi har så vi klarer oss! Og glad er vi for det! Men nå håper vi på bedre tider, og att vi får noe hjelp til å få meg tilbake i arbeid, noe jeg virkelig vil!! 

 

Jenny Marie

Jeg angrer!! ALDRI MER!

Åh, så jeg angrer. Skulle aldri ha stått opp idag. Dette er det verste jeg har funnet på en tirsdags morgen! Jeg skal virkelig aldri gjøre det igjen. Ihvertfall ikke før neste snøfall, som jeg håper blir lenge til. Jeg er så sliten att fingrene spiller sitt eget spill. De hopper på knapper jeg egentlig ikke vil ha de til å hoppe på, de løper fort over tastaturet. Nei det er avgjort. Dette var siste gangen.

Jeg skal aldri måke snø igjen! Jeg skal kjøpe meg traktor å gjøre det på den enkle måten. Eller kanskje bare kjøpe ett skjær å ha på Mondeoen? det funker vell like godt kanskje? Uansett, neste gang det blir nødvendig, så blir det mannen som får gjøre det. Ho tjukke gravide skal IKKE gjøre det! Men nå ser det faktisk bra ut ute. Eller, det snør ennå så kanskje ikke så alt for lenge... 

 


Magen min, tatt i helga 16 uker på vei! 

 

Jenny Marie

Planlegging av helsekveld i Ålesund!

Da er planleggingen av neste helsekveld påbegynt! Den skal holdes i Ålesund, datoen er ikke fastsatt ennå, men det er ett stykke frem i tid da vi skal informere folket i Ålesund. Og ha en frist for påmelding. For det skal gå så knirkefritt som mulig starter vi planleggingen nå! Jeg kjenner jeg gleder meg allerede, og dette skal bli en flott kveld der venner av venner kommer og får høre om de fantastiske produkta som jeg bruker til vanlig! 




Vi skal ha prøver på stort sett alt vi har, og alle skal få komme med spørsmål om hva som kan hjelpe akkurat de! Alle som vil kan få komme og de kan ta med så mange de vil. Det skal bli både en kjempekoselig og ikke minst lærerik kveld. Vi skal stå for litt godt å knaske på og noe godt i glassa. Så dere i Ålesunds området, heng fast! Så kanskje VI sees akkurat den aktuelle kvelden!

 

Jenny Marie

Hvordan se bra ut OPPSKRIFT!

Jeg er så glad jeg ikke har samme tankegang som mange andre jenter. Det må slite noe veldig på selvtilliten å gå rundt å tenke "åh jeg må fikse på puppene mine for å bli fin!". Det er så mange som ikke trenger det, og som burde være fornøyd med den kroppen man har! Jeg en av fåtall jenter som faktisk er fornøyd med utsende mitt. Jeg kan fortelle dere att jeg liker puppene mine, rumpa mi, låra, armer, tær, nese, lepper! Jeg har ett sunt forhold til kroppen min. Jeg forteller meg selv, jeg har vært heldig. Kanskje det ja, men det har mange andre og, men likevel må de fikse på kroppen sin. For de rett og slett ikke klarer å se skjønnheten sin! Sett pris på det du har! Er du ikke fornøyd med magen, så kan du sikkert fikse det på andre måter, som først, skifte holdning. Si du er bra som du er. Det er så mye ting som ser bra ut, men ingenting ser bedre ut en SELVTILLIT! Husk det, du er bra nok. Magen kan være større enn andre sin, men den er fortsatt fin, og du selv syns det! Samme med resten av kroppsdelene dine. 

Selvtillit syns, alle kan se det. Uansett hvor hardt du prøver å se bra ut, men du føler deg ikke vell likevel, det syns. Med en gang du skrur på selvtilliten din, så ser du att du er god nok akkurat sånn som du er! Ikke prøv å få andre til å forandre deg med verken skalpell eller sprøyter. Om selvtilliten ikke er der etter inngrepene er det ikke verdt det. Og ihvertfall ikke når du kunne følt deg like bra, om du bare forandret litt holding. Love your body! Kjenner mange som kanskje ikke har modellkroppen men som ser så utrolig bra ut, pga en ting! SELVTILLIT! Litt jobb med deg selv så har du den du og! Og jeg lover deg, det er mye billigere enn botox, silikon og andre ting jenter putter inn i visse kroppsdeler! Gjelder også mannfolk, fyfaen så bra ett mannfolk kan se ut med litt ekstra selvtillit! Og de kara som går rundt på byen og roper etter jentene er ikke i gruppen, de spiller på selvtillit, men de er egentlig ikke så selvsikre på segselv likevel!

 

 

Jenny Marie

Ting går rette veien!

Endelig etter 15 harde uker så begynner ting endelig å snu! Jeg ble på tirsdag innlagt igjen, da jeg hadde gått ned til nesten 45 kg! Og etter to døgn på sykehus så begynner ting å rette på seg igjen. Endelig. Jeg er snart på startvekta før graviditeten, 50 kg. Det gjenstår bare noen titalls gram så er jeg der! Det hadde jeg ikke trodd, på bare noe dager kom til å skje. 

Jeg har både fått mer matlyst og bedre motivasjon, så nå er det bare å krysse fingrene og håpe på det holder seg sånn. Eller ikke minst, fortsetter å bli bedre! Jeg vil så gjerne tilbake i jobb! Men siden jeg jobber en sånn plass der man må stå hele tiden, så har jeg nå søkt på noen andre jobber der jeg har muligheten til å sette meg ned uten att sinte kunder skal kjefte på meg for ting tar tid! 

Når jeg idag ble skrevet ut av sykehuset så kom mannen min og henta meg, så dro vi og kjøpte inn det mest nødvendige av mat til huset, da jeg hadde kidnappet bankkortet hans. Så dro vi hjem til mamma som hadde hentet Lucas i barnehagen. Og endelig etter det. hjem! Det føles så godt å sitte i sin egen sofa og kunne gjøre det man vil uten å måtte ta hensyn til andre syke pasienter. Nå skal jeg kose meg med tv titting i armkroken til mannen så blir det etterhvert godnatt her og. 

I morgen skal jeg ta meg en tur og hilse på ene plassen jeg sendte søknad til, og se om de har tid til å ta seg en prat med meg. Er litt vanskelig å forklare en sånn situasjon som jeg er i over mail, så da er det best å ta seg en tur. Så blir det og en tur innom nav og klage på sykepengene mine som ennå ikke er kommet, er jo bare noen dager til sykmeldinga er over! Kanskje de og hjelper meg i å finne en jobb der tempoet ikke er så høyt og jeg kan ha i mellomtiden, frem til jeg går ut i mammaperm. Det skader jo ikke å ha litt ekstra inntekt i månedene før en fødsel. Er mye som må kjøpes inn selv om vi har mye fra før! 

 


Legger ved ett bilde av det lille mirakelet i magen i mangel på noe bedre.

 

Jenny Marie

Min Business kan bli din!

Hva trenger du? Tørre hender, en god håndkrem kanskje? Såre lepper, er det Lips fra Forever Living du leter etter? Produktene er naturlige, og de hjelper til det meste! Kanskje du har spist for mye godterier i jula, og trenger å få ut de avfallsstoffene du har fått i deg de siste to månedene? Jeg har kanskje det du leter etter! Ta kontakt om det er noe du kunne tenke deg! jenny92daleng@gmail.com

 

Nå har jeg endelig fått vaska huset og ryddet, så det ser ut som det bor noen her igjen. Så nå sitter jeg her og jobber litt med Forever Living og ser om jeg klarer å nå det neste nivået den neste uka. Har du hørt om Forever og kanskje har lyst å prøve litt selv, du har ingenting å tape, og jeg hjelper deg gjerne med å nå dine mål, uansett hvor høye de er!

Nå skal jeg sette meg skikkelig inn i dette og ta siste innspurten!  Så klarer jeg det nok!

 

Hvilke fremtidplaner har du? Hus, bil, tid til familien? Her har du mulighet til alt det, med litt jobb så er du der! 

 

Jenny Marie

Julemiddag 24 januar!

Lite blogging skyldes tannpine og spysyka. Så derfor har jeg ikke orket å skrive noe til dere, det må jeg bare beklage! Nå vi alle hatt vår del av syka, så nå er det bare huset som er i dårlig form igjen. Med andre ord, her er det mye ting og tang som ligger strødd utover! Så skulla tatt en tur med musikk på øret og ryddet og vasket, men formen er ikke på topp enda. Skulle ta meg en dusj tidligere idag, måtte sette meg ned på gulvet etterpå i oppimot en halv time for å få opp blodtrykket igjen. Så jeg får heller passe på att pcen ikke går noen plass og finne noe kjekt å finne på der, til jeg har energi igjen.

Idag har vi spist julemiddag hos mamma, broren min har med ei venninne hjem, fra USA så vi måtte vise henne en skikkelig jul! Vi fikk til og med gaver, av henne. Var skikkelig koselig, og i mårra drar hun tilbake til statene. Men kommer tilbake i april, så det gleder vi oss til alle. Broren min har funnet ei veldig koselig jente, som faktisk passer til han! Og jeg som trodde det ikke fantes noen til han!! haha.

 


Snapselfie, vil du følge storyen min? Lucasjenny er min snap! 

Jenny Marie

Tennene mine, Jeg elsker dere!

Det er kanskje ikke alle som leser kommentarene på innleggene som jeg har lagt ut. Men her er oppdateringen fra igår. Jeg ringte tannlegen, som heldigvis var oppe til klokka 18. Så jeg fikk komme inn på akutt time halv 7. Kom dit fikk på meg en blytung frakk og tok ett bilde av den stooore kjæften min. Fikk komme inn til tannlegen, han lurte på hvor jeg hadde vondt selv om han egentlig kunne se det på bildene. Jeg sa med noen fingrer i munn "hef del bake" med andre ord, "helt der bake". Han pressa på og jeg hylte.

Så fikk jeg komme ut av stolen. Fikk se på bilde av den fine tanngarden min. Jeg har vist bare tre visdomstenner på lager. Men alle tre, ikke noe alle gode ting er tre nei, alle tre står på hver sin dustete måte! Den ene oppe sto med krona oppunder jekselen min, helt under og presset på jekselen. De to nede sto vannrett, altså de sto heeelt feil vei! Inn mot røttene på de andre tennene! Så perfekt! Jeg må operere ut alle sammen! Så jeg ble henvist på kirurgi, så får vi se hvor lenge jeg må gå med denne smerten. Jeg har allerede gått alt for lenge og ventet på det skulle gi seg. 

Jeg fikk og med noen tabletter, pencelin, som jeg skal ta i en uke. Også noe skyllemiddel som jeg har ødelagt resten av munn med, er ikke noe smaksløker igjen, de er direkte svidd bort! Så når jeg retter tunge så er den hvit! Kult ja? Jeg hadde ikke andre hull, så jeg kan vell være litt stolt etter mitt første møte med tannlegen på over 3 år! 

 




Jenny Marie

Legevakt eller tannlegevakt?

Off, jeg har virkelig ikke lyst til dette, verken noen av de delene som står ovenfor. Jeg hater det, men føler jeg må ha hjelp nå! Jeg har i det siste vært plaget med press i munnen helt bakerst, der visdomstanna mi egentlig skal være. Men saken er det, jeg er ikke stor i kjæften, i cm, ihvertfall, så jeg får ikke ut tanna uansett hvor mye den skulle presse på den bakerste jekselen. 

Også er jeg jo gravid i tillegg. Så røntgen er ikke lov, så de kan se att det faktisk er det som skjer. Hele hode verker, paracett funker ikke, og Ibux er NO!NO! Så da var det hvem skal jeg ringe å spørre? hvor skal jeg dra? og siden jeg må operere ut tanna så er vell kanskje det og NO!NO!?  HJELP! 

 

 

Jenny Marie

For en dag, jeg er lei.

Alltid har det seg sånn att noen har mer penger enn oss. Så den spennende dagen ble ikke like spennende allikevel. Jeg ble sur og grinete, som alle andre dager i graviditeten. Så nå er spørsmålet, hva skal vi gjøre fremover, spare, kjøpe, sove, grine eller le? Jeg gråter litt, så sover jeg så får vi se hva annet vi kan finne på. Jeg er lei. Og jeg liker ikke de som har mer penger enn meg. Sånn kommer det til å være fremover ihvertfall, att folk har mer penger enn oss! 

Men så har det seg sånn, middagen må vell være ferdig til mannen kommer hjem, så må skrelle poteter og gulrøtter, min desidert verste oppgave! Idag blir det fiskeboller som skal bade i hvitsaus, hjemmelaget saus selvfølgelig! Så skal jeg prøve å bli blid igjen til senere! Er en positiv ting med dagen, det er sol. Sol og blå himmel over Sunnmøre idag! Så da fikk jeg se alt som burde gjøres hjemme, støvet flyr! Det er party i stua, millionvis av små støvkorn som danser rundt! Men nå er det virkelig påtide surmulern går å legger seg nedpå! 

 


Siden jeg er lat orka jeg ikke stille meg i noe posisjon så jeg fikk tatt noe bra bilde men sånn ser utsikta mi ut nå, fra sofaen! 

Jenny Marie

Blir det eller blir det ikke?

Det er så spennende jeg blir kvalm. Jeg sitter å venter på att banken skal åpne og bankmannen skal få sett over alle papirer og se til alt går greit. Så blir det budrunde senere idag. Igår kveld lå jeg våken en god stund og fikk ikke sove, og idag tidlig klarte jeg heller ikke å sove lenger enn typen som sto opp halv 7 for å dra på jobb.  Lucas våknet og da, og gikk å så på barne-tv frem til jeg ble ferdig med å gjøre meg klar til dagen. Så var det på med klær og rett i barnehagen. 




Nå har jeg nettopp kommet tilbake fra barnehagen, så det er ikke annet å gjøre enn å vente. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal bruke tiden min på i mellomtiden. Men jeg er helt ute av det, vondt i magen og kvalm. Mangler bare att jeg besvimer så jeg ikke får med meg noe! Akkurat nå sitter jeg her og koser meg med min meget spesielt sammensatte musikksmak, idag er det Inger Lise Rypdal som får kjørt seg på full guffe! Jeg ble faktisk veldig glad når jeg fikk vite att Hun skulle være med på Hver Gang Vi Møtes, hun har mange artige sanger og veldig bra tekster! 

Jenny Marie

The Rebound, filmanmeldelse

Nå nærmer deg seg virkelig kvelden. Jeg har nettopp sett en film på tv, The Rebound, en ifølge min smak er den kjempebra. Den får hjertet til å hamre, den får tårene til å komme frem. Og selvfølgelig den får latteren frem! Akkurat sånn en film skal være! Filmen er fra 2009, så ikke noe ny film, og du har sikkert sett den på tv før, det har ihvertfall jeg! Og jeg har og sett den noen ganger på netflix og. 

Vakre Catherine Zeta-Jones er i en av hovedrollene, og gjør en virkelig god film! Justin Bartha, er med henne og drar denne filmen virkelig iland! Filmen handler om Zeta-Jones som nettopp har flyttet ut fra sin mann, etter en utroskandale. Og flytter inn til byen, der hun møter Bartha som jobber i kaffeshopen i underetasjen. Det er mange humper i veien, men endelig en happyending tilslutt! 

Dette er virkelig en film man kan se sammen med jentegjengen en fredagskveld, der dere alle kan le, gråte og juble sammen! Jeg ville gitt denne filmen en 6'er, det er ikke mange døde øyeblikk, og man blir ikke lei av denne, nå i mine øyne, klassikeren! 

 

Jenny Marie

 

Har du en film jeg burde sett og kanskje lagt inn min personlige mening om? fortell meg om den! Jeg ser gjerne en film på dagen, og legger ut anmeldelse samme dag! Er jo sykmeldt og må ha en hobby å drive med! Og jeg elsker å se film!

Når menn oppfører seg som kåte guttunger!

Jeg har i lengre tid vært plaget med en som sender meg meldinger i fylla når han får mot til å snakke med meg. I natt fikk jeg en melding igjen,og jeg er rett og slett lei av figuren. Hadde lenge tenkt til å kunne være venn med han på facebook fordi han er fra nærområdet og jeg kom sikkert til å snakke med han på andre plasser enn facebook. Nå har jeg heldigvis ikke sett han på veldig lenge. Men han prøver ennå å komme i buksa på meg, tiltross han vet jeg er gift og har barn og hele pakka. Idag rant begeret over, pga ett lite hei.  For med tanke på tidspunktet han sendte meldinga viste jeg hva han egentlig var tenkt til. 

 


Før denne meldinga tikka inn så fikk jeg da ett bilde som jeg gjerne ikke vil se igjen, det er bare GRUSOM. Meldingen ble sendt bare ett par dager før jeg og mannen hadde 1 års bryllupsdag, og hadde da gubben sett meldinga før meg, hva hadde han da tenkt? er jeg utro med denne skapningen? Han kunne lett fått ett stygt bilde av dette her. Jeg har faktisk ikke sakt det til mannen ennå, for det er ikke noe jeg har lyst å snakke om "kjære, øhm, jeg får bilder av kuken til exen til vennina mi..."  Venninna mi fikk vite det med en gang jeg fikk meldinga, og da hadde hun allerede fått en melding fra en annen venninne att det samme hadde skjedd henne. Og dette er oppførselen på en godt voksen mann!

 

Nå skal jeg heldigvis få slippe dette noe mer. Om han tar kontakt igjen så kommer jeg til å gjøre akkurat det samme som nå. Blokkere og ignorere. Jeg vil ikke ha kontakt med sånne menn. Uaktuelt att jeg skal bli utsatt for sånne ting. Det var dagens sinna blogginnlegg. Så får dere kose dere med noe annet enn det jeg må tenke på. Dagen hadde starta bra, men nå er den bare ødelagt. Så for dere som gjør sånne ting. Tenk over hva dere gjør! Ting kan ødelegge! veldig. 

 

Og håper andre som blir trakassert på denne måten tørr å stå opp for seg selv og få en stopper på det som skjer! Dette har heller ikke vært noe engangstilfelle til dere som tror det.

 

Jenny Marie

Oppdate fra boblene

Da sitter jeg her da, midt i en dam av bobler og vann. Jeg og Lucas tar helgebadet sammen. I skrivende stund sitter han oppå meg, for han liker ikke få skum på rumpa, haha. Så han bader ikke helt ennå.
Når jeg fortalte han att vi skulle bade var reaksjonen "bade?!?! Vatten????" Også lurte han på hvor han skulle bade, selv om han er fult klar over hvor det foregår. Nå skal jeg bare nyte den koslige stunden så får vi kanskje heller blogges senere, om ikke det blir først i morgen.

Lucas har fått seg båter fra favoritt serien sin, Elias, og er meeeget fornøyd med de!

-Jenny Marie, på telefon

Kan det funke på bedre utsikt?

Jeg måtte da ha en liten blund på øye, og på den lille halvtimen jeg hvilte øyene mine så hadde samtlige ting skjedd. Guttungen fikk bæsja, så jeg våkna til ei stinkbombe. Og guttungen hadde prøvd seg som vindusvasker, med krem! Så er det en ting jeg ikke kan si produkta jeg selv selger ikke duger til, er å vaske vindu med, ihvertfall ikke akkurat dette produktet, som er Propolis, fra Forever Living. Men kan si det funker på myyye annet! Som min atopiske eksem, og guttungens ekstremt såre kinn ved første møte med kald vind og vær. 

 



Jenny Marie

 

Bare ta kontakt om du skulle lure på noe angående Forever Living, som selvstendig selger eller bare kjøp av våre flotte produkter!

Spagetti spising som en pro!

Siden igår ikke ble så veldig effektiv likevel så får vi prøve på nytt idag. Og idag har jeg med forsterkninger! Lucas er hjemme idag, og vi skal kose oss med legge sammen klær og leke litt i mellomtiden. Kanskje vi finner på noe så crazy som å bake! 

Jeg har ikke så mye å skrive om ennå så jeg legger ut en liten video fra middagen igår, da Lucas skulle spise spagetti som en pro! 

 

video:10921454764019220344836484472570n

Da får vi starte dagen for fult med brødskiver med litt godt oppå, så får vi se hvordan dagen utvikler seg! Ha en fin dag folkens! 

Jenny Marie

 

 

Leser du virkelig bloggen du er innpå?

Leser dere virkelig bloggen dere er innpå? Kan innrømme selv att det er ikke alltid bloggen fanger meg så jeg leser hele innlegget. Men det er mange blogger der jeg leser hele innlegget, og for å vise min støtte, eller fortelle min mening så kommenterer jeg bloggen! Og da er det ikke snakk om de irriterende kommentarene "hei så fin blogg du har!" Nei det handler om det blogginnlegget handler om! Det er sånn det skal være! Og kommer du med "hei, ta en titt innom min blogg, da blir jeg glad" så har det seg sånn att jeg ikke orker å gjøre det! Syns dere ikke bloggen min er spennende nok til å kommentere ett lite "oj, jeg er helt enig i det du skriver!", så kan du bare dra ut av bloggen og ikke legge igjen noe kommentar! 

 

Hvordan føler du deg om jeg ville kommet inn på din blogg for å reklamere for deg? Om din blogg er spennende så skriv en spennende kommentar om mitt innlegg, så tar jeg turen innom din, og kanskje jeg kommenterer da fordi du skriver på en bra måte og får meg til å ville skrive en kommentar om akkurat det du skreiv om!!

 

Jenny Marie

 

 

prøve på en effektiv dag!

Det er dessverre alt for lenge mellom de effektive dagene mine. Jeg ligger jo nesten hele tiden rett ut i senga. Så det kommer nok til å ta en stund før jeg får kommet meg til å gjøre noe idag og. Jeg tenkte jeg skulle legge sammen noe klær og rydde på badet. Har bare tre maskiner med klær som står ferdig klar til å legges sammen. Også en maskin med håndklær som står klar til å bli satt på. Jeg er så lite bra husmor som det går. Om du er verre, legg gjerne inn en kommentar og si jeg er flink! Motivasjon er noe vi alle trenger, ikke sant? 

Idag som igår, så starter jeg dagen med å være smådårlig, heldigvis ikke kvalm, men har en ekkel smerte i magen. Noe som kan være sykdommen min som gjør. Så jeg starter dagen ganske dårlig, men fortsetter med å sende barna på skole og barnehage. Også drar jeg hjem, finner ut jeg er 100% blakk, setter ut pappen som skal til pappinnsamling. Så går jeg inn og lager meg NUDLER! Frokost for smådårlige gravide. Ikke så mye næring men det er noe.

Nå skal jeg bare spise maten, i senga. Så forhåpentligvis starter jeg med det jeg skal gjøre idag, som husmor.

 

Jenny Marie

Ultralyd uke 13!

da har jeg fått komt meg gjennom den skremmende ultralyden, jeg orka ikke skrive noe igår, siden jeg måtte opp før fuglene feis igår. Så her kommer innlegget!

Dagen startet klokka kvart på 7, og det er grusomt tidlig for meg som står opp en hel time etter det til vanlig. Men barna måtte til skole og barnehage, og jeg hadde legetime halv 9, før ultralyden. Jeg ble sykmeldt ut mnd siden jeg ikke går opp i vekt og til stadighet har problemer med å stå lenge pga blodtrykksfall. Og det er ikke ideelt å gå på jobb med, når man er alene på jobb og står hele tiden.

Etter legetimen dro jeg inn til Ålesund for å hente min gode venninne som skulle bli med meg på ultralydtimen, siden jeg er livredd for å være der alene, tilfelle jeg får dårlige beskjeder, noe jeg er helt tragisk på å takle! Før vi dro på sykehuset var vi innom Moa (kjøpesenter) og spiste litt lunch og kosa oss med windowshopping. 

Vi kom til sykehuset ett kvarter før timen, og fikk da høre att gynekologen var forsinket, og det kom til å ta en god tid å vente! Lite viste vi det var snakk om over 1 time! 14.30 fikk vi komme inn. Snakka litt før jeg la meg på benken og fikk gele utover magen. Det skumle skulle skje. Jeg skulle få se hva som skjulte seg i magen. Hvordan det gikk. Hvordan det skulle gå. 

Babyen i magen var verdens mest urolige baby! Hoppa rundt og var kjempeglad, stanga meg inni livmoren, og snudde seg akkurat når h*n var i perfekt posisjon til å bli tatt bilde av. Alt sto bra til. H*n var frisk og rask, og ikke noe som skulle si att det kom til å gå som sist. Nå er det bare for meg og få av meg den store frykten, frykten for att noe galt skal skje! Selv om jeg vet babyen hadde det helt bra igår, så er jeg fortsatt redd for det kan skje noe i fremtiden. 

Jeg får selvfølgelig oppfølging videre, jeg skal på neste kontroll med ultralyd om en måned. Og håper å få akkurat samme svar som igår! Fikk en liten pekepinne på hva som kom til å komme ut av magen min om noen måneder, men det forblir en hemmelighet! Men dere kan jo alltids gjette!

 


Legger med ett av bilda som ble sånn passe bra av en aktiv liten en! 

 

Jenny Marie

Bilder fra desember!








1. Advent! 2. Lucas likte Jul på månetoppen! 3.Juleselfie 4.Advenskalender til Lucas 5.Pepperkake baking. 6. Endelig kom snøen! 7. En julehilsen fra Lucas ♥

 

Jeg er ikke noe super fotograf og jeg glemmer det hele tiden. Ammetåka henger fortsatt over meg, og begynner å bli verre og verre frem til neste ammetåke tar meg! 

 

Jenny Marie

Hverdagen hos oss!

Nok en kjedelig dag over. Jeg ble tvunget til å starte dagen klokka halv åtte idag, for min søster kan ikke forskjell på halv åtte og "snart åtte". Hun er her om morgenen før skolen begynner for hun vil ikke sitte hjemme alene i nesten to timer før ho må gå. Dagen har ellers gått sakte men sikkert fremover, og endelig har guttungen kom seg i seng igjen. Han ble kjempeglad da jeg kom for å hente han i barnehagen, egentlig mest for å vise alle sammen hvem som var mammaen hans, for hjem ville han ikke. Etter jul og nyttår har han begynt med det att han ikke vil hjem fra barnehagen, han trives sikkert, men slitsom for meg som må tvinge han hjem!

Når vi kom hjem satt vi oss ned og så litt på Vennebyen og Brannmann Sam, som han har blitt så hekta på! Så lagde jeg verdens enkleste middag til mannen kom hjem, pølse og stappe! Nå sitter jeg i senga, for jeg har hatt min ANDRE dubb for dagen, åh, det er hardt å være gravid.. Nå skal jeg sette igang med leteaksjon etter ett papir som forteller meg når jeg skulle ha svangerskapskontroll med legen min, for den har blitt sporløst forsvunnet. Dette er en typisk hverdag for oss, lite spennende og alltid noe som blir borte i det glade kaoset. 

Etterpå skal jeg lage en liten bilde samling av det lille som ble tatt bilde av i Jula, vår første jul alene hjemme!

 

Nattasuss fra Lucas ♥

Jenny Marie

Ny spennende tid i vente, jeg er LIVREDD!

Er det virkelig sant? er det endelig vår tur? Men så er det store spørsmålet går det bra denne gangen? Jeg er livredd, tenker hele tiden på hva som kan skje og tørr ikke glede meg helt ennå. Jeg er nå gravid i uke 14 ifølge mens, men ifølge ultralyd er jeg satt tilbake 5 dager.  Så sjansen for spontanabort er kraftig redusert. Jeg har kjent de første bevegelsene, men likevel, livredd, for det som kan skje. 

Er det virkelig sånn det skal være de neste månedene, så kan jeg bare ligge her i senga og prøve å sove det bort. Er det jeg har brukt den siste tiden på. Jeg har vært så dårlig, svangerskapskvalme og hodepine fra en annen verden, så jeg har vært sykmeldt siden ifjor. Var til og med så ille jeg måtte bli innlagt siste helga før jul for å få nok energi til å stå over jula! 

Er heldigvis bedre på den fronten, fortsatt kvalm og til tider brekninger. Men jeg skal nok overleve det! Jeg har vært på to ultralyder allerede og har en ny en i morgen. Gleder meg til å ha rundet 30 uker og er hundre prosent sikker på jeg får en liten unge. Nå skal jeg bare prøve å få hjernen til å slappe av og fylle tiden med lek med Lucas som er kjempestolt over han skal bli storebror! Han forteller faktisk han selv har baby i magen og må drikke mye for å gi babyen drikke og. 

 



 

Jenny Marie

Les mer i arkivet » Juni 2015 » Februar 2015 » Januar 2015
Gift Mamma, Jenny Marie

Gift Mamma, Jenny Marie

23, Haram

Som dere kanskje kan gjette dere til, så er jeg en gift jente, som også er mamma. Jeg gifta meg 31 August 2013 med Ole Marius. Og jeg ble mamma for Lucas 15 Juli 2012. Vi fikk og en sønn, Philip, 9 januar 2014, som ble dødsdømt i magen min, så han ble født i uke 20. Har til vanlig ett ganske normalt liv med bæsjebleier og jobb på bensinstasjon. Har til tider mye på hjertet, og det kommer dere til å få se. Kontakte meg kan du gjøre på epost; Jenny92daleng@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits